Idet Microsoft straks er klare til å lansere den etterlengtede Vista-etterfølgeren, Windows 7, ryster Google teknologiuniverset ved å braklansere sitt eget lettverkter-operativsystem – Chrome OS.

Det har i lang tid vært spekulert i hvorvidt Google også kom til å innta OS-markedet, etter de endelig inntok nettleserkrigen i fjor høst. Nå, et snaut år senere, viser det seg at Google har hatt planer om å lansere et operativsystem hele veien; for i dag, den 8. juli 2009, braklanserte søkegiganten Chrome OS, et lettvekter-OS med hovedfokus på internettbruk.

- Fart, simplisitet og sikkerhet er de viktigste faktorene ved Google Chrome OS. Vi designer operativsystemet for å være raskt og enkelt – å starte opp og få deg på nett innen få sekunder. Brukergrensesnittet er minimalt, og store deler av brukeropplevelsen foregår på internett. Dessuten, slik vi gjorde med Google Chrome-nettleseren, går vi tilbake til start for å totalt redesigne OS-ets underliggende sikkerhetsarkitektur, slik at brukerne ikke behøver bry seg med virus, malware og sikkerhetsoppdateringer. Det skal bare fungere, skriver Google-produktsjef, Sundar Pichai, på selskapets offisielle blogg.

Chrome OS skal fungere like bra både på enkel maskinvare, som for eksempel Intel Atom, så vel som på virkelig kraftige maskiner. Dessuten støtter operativsystemet både x86- og ARM-brikkesett.

Til å begynne med vil OS-et leveres på en rekke netbooker, men etter hvert ønsker Google også å utvide horisonten.

- Google Chrome OS er et separat prosjekt, helt uavhengig av mobiloperativsystemet Android, forsikrer selskapet i en bloggpost onsdag.

- Mens Android er designet for å fungere på en rekke enheter, både mobile og stasjonære, fra mobiltelefoner til netbooker, er Google Chrome OS hovedsaklig ment for de som bruker store deler av tiden sin på nettet, fortsetter Pichai.

I tro Google-tradisjon blir Chrome OS også basert på åpen kildekode, Linux, og blir fullstendig gratis. Det gjenstår enda en del jobb, understrekes det i bloggposten, og Google håper på masse hjelp og støtte fra open source-communityet.

HTML var den fyrste standarden som slo fast kva format som skulle brukast på veven. Til neste år reknar ein med at versjon 5 av standarden skal verte ferdig. HTML 5 vert dermed den fyrste oppdateringa av standarden sidan versjon 4.1 kom ut på juleafta 1999.

I mellomtida har det derimot vore ein del arbeid XHTML-standarden, men denne slo aldri gjennom og det vart nyleg kjend at arbeidet på versjon 2 av denne no vil verte avbrote ved nyttår.

Ein av dei store nyheitane med HTML 5 er at det no skal verte implementert video- og audio-taggar, slik at ein ikkje treng å bruke eit eksternt innstikk som Flash eller Silverlight for å spele av videoar eller lydklipp.

Ein av fordelane med at ein kan vise video og spele av lyd rett frå nettlesaren er at ein ikkje lenger treng Flash eller Silverlight og ein kan manipulere videoen og lyden enkelt ved hjelp av teknologiar og standardar som allereie er i bruk på veven. Google viste blant anna dette under deira Google I/O-konferanse.

Google viser HTML 5-video:

W3C (World Wide Web Consortium) som står for utredinga av standarden har no støtt på eit problem. Dei ulike nettlesarprodusentane vert ikkje samde om kva videokodek som skal vere standarden. Mozilla, foreininga bak Firefox, og norske Opera favoriserer det opne Ogg Theora-formatet. Apple, med sin Safari, vil derimot bruke h.264-kodeken. Google har implementert begge kodekane i deria Chrome-nettlesar, problemet er derimot at dei ikkje tilbyr h.264-støtte i open kjeldekode-basen til Chrome, Chromium, på grunn av lisensproblemer. Microsoft har ikkje uttalt seg om problemet.

Grunnen til splittinga er at Opera ikkje vil bruke pengar på dyre lisenskostnadar som kjem med bruken av h.264-kodeken. Mozilla vil ikkje hindre tredjepartar, som bruker Firefox som grunnbase for deira nettlesar, i å misse støtte for video-taggen. Apple manglar maskinvarestøtte for Ogg Theora og vil ikkje røre seg ut i eit ukjendt patentlandskap.

Det er òg noko ueinsemd om audio-taggen. Her er det likevel ikkje dei same problema sidan ein her har eit mykje større utval av kodekar og format som kan brukast.

Det som no truleg vil verte gjort er at ein lèt video- og audio-taggane stå opne, slik som img-taggen. Dette tyder at det er opp til utviklarane sjøl å velgje kva format dei vel å leggje ut video- og lydfilene i, på same måte som utviklarar kan velgje mellom .jpg, .gif eller .png til dømes når dei skal bruke bilete.

Ian Hickson som er redaktør for HTML 5-standarden ser difor føre seg to scenarioer for standarden:

• Ogg Theora vert brukt i så stor grad at Apple sine uroingar rundt patentet vert mindre og dei òg implementerer standarden inn i nettlesaren deira og Ogg Theora vert facto-standarden for video.
• Patentane som er relevante for h.264-standarden løper ut, slik at det ikkje lenger er noko lisensavgift og kodeken vert implementert i nettlesarane.

Mozilla har den siste tiden sluppet utallige lanseringskandidater, både til versjon 3.1 og 3.5. Når det kommer til endelige versjoner, derimot, er det svært tørt.

Nå i sommer er det ett år siden Mozilla slapp den endelige versjonen av Firefox 3.0. Med fjorårets Download Day skulle organisasjonen sette verdensrekord i antall nedlastninger på 24 timer, noe de også klarte, etter 8 millioner vellykkede nedlastninger hadde blitt nedskrevet i historiebøkene.

"Firefox 3.5 is coming", men når? Det har den siste tiden regnet lanseringskandidater til nettleseren, og brukerne har måttet se langt etter en ny endelig Firefox-utgave.

Siden den gang har Mozilla kun sluppet oppdateringer til Firefox versjon 3.0, men ingen nye versjoner av nettleseren. Det var ventet at Firefox 3.1 skulle slippes like før jul i fjor, men det ble aldri realitet. Nå jobber Mozilla på spreng med å få ut versjon 3.5, som for øyeblikket er i lanseringskandidat tre (RC 3).

Den nåværende Firefox-utgaven, versjon 3.0.11, har dessuten hatt en tendens til å være svært ressurskrevende – spesielt ved intensiv fanebruk. Brukerne av den populære nettleseren, som for øyeblikket har over 20 prosent av markedet, begynner med andre ord å bli utålmodige.

Som den nest største nettleseraktøren, har Mozilla alt å tape. Utfordrere som Chrome, Opera og Safari er alle bedre nettlesere (hastighet, teknologi, minneforbruk, etc.) enn den foreløpige stabile Firefox-versjonen, og med tanke på at brukerne ikke er like knyttet til Firefox som Windows Internet Explorer (grunnet sistnevntes Windows-bundle), bør Mozilla være forsiktige med å drøye oppdateringer over så lang tid.

Mozilla har ikke uttalt noe om når den endelige versjonen av Firefox 3.5 slippes, men at den nå er i det tredje stadiet som lanseringskandidat, er nok en indikator på at det nå nærmer seg endelig lansering.

Hva mener du? Begynner den endelige Firefox-utgaven å bli utdatert? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor!