Microsoft advarte i dag brukerne av Internet Explorer (IE) at de kunne fordoble deres sikkerhetsrisikoen hvis de er installerer og bruker Google Chrome Frame, et innstikk som gir bedre JavaScript-ytelse og legger til støtte for HTML 5 til Microsofts nettleser.
“Det er ikke nødvendigvis slik at innstikk ikke er eller kan ikke være sikre, men en som kjører en leser i en nettleser dobler den potensielle angrepoverflaten på en måte som vi ikke ser er spesielt nyttig,” sier Amy Bazdukas, Microsofts leder for IE.
Bazdukas sa også at ved å kjøre Chrome Frame, vil Internet Explorer 8 (IE8) brukerne uforvarende gi avkall på all privat surfing som Microsoft bygget inn sin nyeste nettleser.
Hun hevder at Chrome Frame bryter med personvern modellen i IE. “Brukerne kommer ikke til å kunne bruke IE sine personvern funksjoner, noe som ikke er gjort klart for brukerne. De er overlatt til seg selv.”
Bazdukas hevdet også at IE8 funksjonen for sletting av folks nettleser historie er ødelagt av Chrome Frame; brukere som velger å slette loggen kan tro det fungerer uten at historikken faktisk blir slettet. I en uttalelse tidligere i dag, sa Microsoft at bruk av Chrome Frame er ikke “en risiko vi vil anbefale våre venner og familie å ta.” Bazdukas gikk derimot mer detaljert til verks.
“Vi ikke si at det er en bestemt sikkerhetsproblem i Chrome Frame, men bekymring for at innstikk generelt legger til en ny potensiell trussel når Chrome Frame brukes. Brukerne har fortalt oss at de leter etter en bedre og sikrere nettleser, og vi kan ikke se hvordan bruk av Chrome Frame skal levere det. “
Chrome Frame som ble offentliggjort tirsdag, lar Chrome Frame i IE bruke Chrome’s WebKit sin rendering motor, samt Chrome sin høyytelse V8 JavaScript-motor. Google fremla innstikket som en måte å kjapt forbedre ytelsen til notorisk trege IE, og som en måte for webutviklere å støtte standarder IE ikke kan håndtere, inkludert HTML 5.
Ifølge ytelsestester utført av Computerworld, vil IE8 med Chrome Frame behandle JavaScript nesten 10 ganger raskere enn IE8 gjør på egen hånd.
Denne ekstra hastigheten og HTML 5-støtte er nødvendig, sa Google, hvis IE brukere skal kunne kjøre avanserte web-applikasjoner som Google Wave, et samarbeids-og kommunikasjons-verktøy som Google lanserte i mai.
Bazdukas knyttet Googles versjon av Chrome Frame til rivalens ønske om å fremme Wave, men på bekostning av IE. “Chrome Frame handler om å støtte den kommende utgaven av Google Wave, hevdet hun.
Mer irriterende for Microsoft er at Google forsøker å profittere fra IE sin posisjon som verdens ledende nettleser. “Google har ikke vært i stand til å ta markedsandeler med Chrome, sier Bazdukas,” så de har tatt i bruk alternative virkemidler. Gjennom Chrome Frame prøver de å kapitalisere på den ledende posisjon som vi har. “
Ifølge de nyeste dataene fra web metrics selskapet Net Applications, sto IE sto for 67% av alle nettlesere som ble brukt i forrige måned, med IE8 som holder en 15% andel på egen hånd. Google Chrome kontrollert kun 3% av markedet for nettlesere i august.
Men Bazdukas nektet å si om Microsoft kunne, og i så fall om de ville prøve å blokkere Chrome Frame fra å bli brukt med IE. “Vårt fokus nå er å sikre at brukerne forstår hva de gjør hvis de bruker Chrome Frame,” sa hun”. “Folk forventer at ting som IE8 personvern modus [skal] arbeide som annonserert.”
Bazdukas motsa også påstander fra Google om at IE-brukere krever raskere JavaScript og ønsker støtte for protokoller som HTML 5. “HTML 5 er ikke en ferdig standard” fastslo hun. “Vi jobber med det svært aktivt, og vi ser en rekke lovende funksjoner med den nye standarden. Men det er for tidlig å støtte den.”
“Til syvende og sist vet Microsoft hva brukerne ønsker bedre enn Google”, hevdet Bazdukas. “Gjennom alle årene vi har vært i nettleser virksomheten, har vi fått mange tilbakemeldinger fra brukerne, sier hun. “Og de har fortalt oss at de leter etter sikkerhet, personvern og pålitelighet. Med IE8 mener vi at vi har gjort en flott jobb i å levere disse tingene til kundene våre”.
Chrome Frame plug-in fungerer med IE6, IE7 eller IE8 på Windows XP eller Windows Vista. Den er tilgjengelig fra Googles nettsted som en gratis nedlasting.
HTML var den fyrste standarden som slo fast kva format som skulle brukast på veven. Til neste år reknar ein med at versjon 5 av standarden skal verte ferdig. HTML 5 vert dermed den fyrste oppdateringa av standarden sidan versjon 4.1 kom ut på juleafta 1999.
I mellomtida har det derimot vore ein del arbeid XHTML-standarden, men denne slo aldri gjennom og det vart nyleg kjend at arbeidet på versjon 2 av denne no vil verte avbrote ved nyttår.
Ein av dei store nyheitane med HTML 5 er at det no skal verte implementert video- og audio-taggar, slik at ein ikkje treng å bruke eit eksternt innstikk som Flash eller Silverlight for å spele av videoar eller lydklipp.
Ein av fordelane med at ein kan vise video og spele av lyd rett frå nettlesaren er at ein ikkje lenger treng Flash eller Silverlight og ein kan manipulere videoen og lyden enkelt ved hjelp av teknologiar og standardar som allereie er i bruk på veven. Google viste blant anna dette under deira Google I/O-konferanse.
Google viser HTML 5-video:
W3C (World Wide Web Consortium) som står for utredinga av standarden har no støtt på eit problem. Dei ulike nettlesarprodusentane vert ikkje samde om kva videokodek som skal vere standarden. Mozilla, foreininga bak Firefox, og norske Opera favoriserer det opne Ogg Theora-formatet. Apple, med sin Safari, vil derimot bruke h.264-kodeken. Google har implementert begge kodekane i deria Chrome-nettlesar, problemet er derimot at dei ikkje tilbyr h.264-støtte i open kjeldekode-basen til Chrome, Chromium, på grunn av lisensproblemer. Microsoft har ikkje uttalt seg om problemet.
Grunnen til splittinga er at Opera ikkje vil bruke pengar på dyre lisenskostnadar som kjem med bruken av h.264-kodeken. Mozilla vil ikkje hindre tredjepartar, som bruker Firefox som grunnbase for deira nettlesar, i å misse støtte for video-taggen. Apple manglar maskinvarestøtte for Ogg Theora og vil ikkje røre seg ut i eit ukjendt patentlandskap.
Det er òg noko ueinsemd om audio-taggen. Her er det likevel ikkje dei same problema sidan ein her har eit mykje større utval av kodekar og format som kan brukast.
Det som no truleg vil verte gjort er at ein lèt video- og audio-taggane stå opne, slik som img-taggen. Dette tyder at det er opp til utviklarane sjøl å velgje kva format dei vel å leggje ut video- og lydfilene i, på same måte som utviklarar kan velgje mellom .jpg, .gif eller .png til dømes når dei skal bruke bilete.
Ian Hickson som er redaktør for HTML 5-standarden ser difor føre seg to scenarioer for standarden:
Ogg Theora vert brukt i så stor grad at Apple sine uroingar rundt patentet vert mindre og dei òg implementerer standarden inn i nettlesaren deira og Ogg Theora vert facto-standarden for video.
Patentane som er relevante for h.264-standarden løper ut, slik at det ikkje lenger er noko lisensavgift og kodeken vert implementert i nettlesarane.
Mozilla har den siste tiden sluppet utallige lanseringskandidater, både til versjon 3.1 og 3.5. Når det kommer til endelige versjoner, derimot, er det svært tørt.
Nå i sommer er det ett år siden Mozilla slapp den endelige versjonen av Firefox 3.0. Med fjorårets Download Day skulle organisasjonen sette verdensrekord i antall nedlastninger på 24 timer, noe de også klarte, etter 8 millioner vellykkede nedlastninger hadde blitt nedskrevet i historiebøkene.
"Firefox 3.5 is coming", men når? Det har den siste tiden regnet lanseringskandidater til nettleseren, og brukerne har måttet se langt etter en ny endelig Firefox-utgave.
Siden den gang har Mozilla kun sluppet oppdateringer til Firefox versjon 3.0, men ingen nye versjoner av nettleseren. Det var ventet at Firefox 3.1 skulle slippes like før jul i fjor, men det ble aldri realitet. Nå jobber Mozilla på spreng med å få ut versjon 3.5, som for øyeblikket er i lanseringskandidat tre (RC 3).
Den nåværende Firefox-utgaven, versjon 3.0.11, har dessuten hatt en tendens til å være svært ressurskrevende – spesielt ved intensiv fanebruk. Brukerne av den populære nettleseren, som for øyeblikket har over 20 prosent av markedet, begynner med andre ord å bli utålmodige.
Som den nest største nettleseraktøren, har Mozilla alt å tape. Utfordrere som Chrome, Opera og Safari er alle bedre nettlesere (hastighet, teknologi, minneforbruk, etc.) enn den foreløpige stabile Firefox-versjonen, og med tanke på at brukerne ikke er like knyttet til Firefox som Windows Internet Explorer (grunnet sistnevntes Windows-bundle), bør Mozilla være forsiktige med å drøye oppdateringer over så lang tid.
Mozilla har ikke uttalt noe om når den endelige versjonen av Firefox 3.5 slippes, men at den nå er i det tredje stadiet som lanseringskandidat, er nok en indikator på at det nå nærmer seg endelig lansering.
Hva mener du? Begynner den endelige Firefox-utgaven å bli utdatert? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor!
