HTML var den fyrste standarden som slo fast kva format som skulle brukast på veven. Til neste år reknar ein med at versjon 5 av standarden skal verte ferdig. HTML 5 vert dermed den fyrste oppdateringa av standarden sidan versjon 4.1 kom ut på juleafta 1999.

I mellomtida har det derimot vore ein del arbeid XHTML-standarden, men denne slo aldri gjennom og det vart nyleg kjend at arbeidet på versjon 2 av denne no vil verte avbrote ved nyttår.

Ein av dei store nyheitane med HTML 5 er at det no skal verte implementert video- og audio-taggar, slik at ein ikkje treng å bruke eit eksternt innstikk som Flash eller Silverlight for å spele av videoar eller lydklipp.

Ein av fordelane med at ein kan vise video og spele av lyd rett frå nettlesaren er at ein ikkje lenger treng Flash eller Silverlight og ein kan manipulere videoen og lyden enkelt ved hjelp av teknologiar og standardar som allereie er i bruk på veven. Google viste blant anna dette under deira Google I/O-konferanse.

Google viser HTML 5-video:

W3C (World Wide Web Consortium) som står for utredinga av standarden har no støtt på eit problem. Dei ulike nettlesarprodusentane vert ikkje samde om kva videokodek som skal vere standarden. Mozilla, foreininga bak Firefox, og norske Opera favoriserer det opne Ogg Theora-formatet. Apple, med sin Safari, vil derimot bruke h.264-kodeken. Google har implementert begge kodekane i deria Chrome-nettlesar, problemet er derimot at dei ikkje tilbyr h.264-støtte i open kjeldekode-basen til Chrome, Chromium, på grunn av lisensproblemer. Microsoft har ikkje uttalt seg om problemet.

Grunnen til splittinga er at Opera ikkje vil bruke pengar på dyre lisenskostnadar som kjem med bruken av h.264-kodeken. Mozilla vil ikkje hindre tredjepartar, som bruker Firefox som grunnbase for deira nettlesar, i å misse støtte for video-taggen. Apple manglar maskinvarestøtte for Ogg Theora og vil ikkje røre seg ut i eit ukjendt patentlandskap.

Det er òg noko ueinsemd om audio-taggen. Her er det likevel ikkje dei same problema sidan ein her har eit mykje større utval av kodekar og format som kan brukast.

Det som no truleg vil verte gjort er at ein lèt video- og audio-taggane stå opne, slik som img-taggen. Dette tyder at det er opp til utviklarane sjøl å velgje kva format dei vel å leggje ut video- og lydfilene i, på same måte som utviklarar kan velgje mellom .jpg, .gif eller .png til dømes når dei skal bruke bilete.

Ian Hickson som er redaktør for HTML 5-standarden ser difor føre seg to scenarioer for standarden:

• Ogg Theora vert brukt i så stor grad at Apple sine uroingar rundt patentet vert mindre og dei òg implementerer standarden inn i nettlesaren deira og Ogg Theora vert facto-standarden for video.
• Patentane som er relevante for h.264-standarden løper ut, slik at det ikkje lenger er noko lisensavgift og kodeken vert implementert i nettlesarane.

Mozilla har den siste tiden sluppet utallige lanseringskandidater, både til versjon 3.1 og 3.5. Når det kommer til endelige versjoner, derimot, er det svært tørt.

Nå i sommer er det ett år siden Mozilla slapp den endelige versjonen av Firefox 3.0. Med fjorårets Download Day skulle organisasjonen sette verdensrekord i antall nedlastninger på 24 timer, noe de også klarte, etter 8 millioner vellykkede nedlastninger hadde blitt nedskrevet i historiebøkene.

"Firefox 3.5 is coming", men når? Det har den siste tiden regnet lanseringskandidater til nettleseren, og brukerne har måttet se langt etter en ny endelig Firefox-utgave.

Siden den gang har Mozilla kun sluppet oppdateringer til Firefox versjon 3.0, men ingen nye versjoner av nettleseren. Det var ventet at Firefox 3.1 skulle slippes like før jul i fjor, men det ble aldri realitet. Nå jobber Mozilla på spreng med å få ut versjon 3.5, som for øyeblikket er i lanseringskandidat tre (RC 3).

Den nåværende Firefox-utgaven, versjon 3.0.11, har dessuten hatt en tendens til å være svært ressurskrevende – spesielt ved intensiv fanebruk. Brukerne av den populære nettleseren, som for øyeblikket har over 20 prosent av markedet, begynner med andre ord å bli utålmodige.

Som den nest største nettleseraktøren, har Mozilla alt å tape. Utfordrere som Chrome, Opera og Safari er alle bedre nettlesere (hastighet, teknologi, minneforbruk, etc.) enn den foreløpige stabile Firefox-versjonen, og med tanke på at brukerne ikke er like knyttet til Firefox som Windows Internet Explorer (grunnet sistnevntes Windows-bundle), bør Mozilla være forsiktige med å drøye oppdateringer over så lang tid.

Mozilla har ikke uttalt noe om når den endelige versjonen av Firefox 3.5 slippes, men at den nå er i det tredje stadiet som lanseringskandidat, er nok en indikator på at det nå nærmer seg endelig lansering.

Hva mener du? Begynner den endelige Firefox-utgaven å bli utdatert? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor!

Få dager etter Opera Software lanserte tjenesten Unite får selskapet kritikk fra skuffede brukere som hadde ventet noe mer imponerende. Vi har kikket på den angivelig revolusjerende tjenesten – og Opera 10.

Opera har de siste dagene skapt blest på internett med sin nye Unite-tjeneste, en innebygd, sosial funksjon i den kommende Opera 10-nettleseren. Men, når man påstår man kommer til å gjenoppfinne internettet – noe Opera nærmest lovet på forhånd – har man lagt lista svært høyt, og da medfølger jo ofte også skuffelse.

Og skuffelse har vært sentralt blant Opera Unite-omtalene på nettet de siste dagene. Unite har rett og slett ikke nådd opp til testernes forventninger. Og hva syns vi? Vel, vi er ikke helt imponert vi heller.

Internettdesentralisering er et essensielt stikkord. Etter internettets oppstandelse har et stort antall datamaskiner vært knyttet til et mindre antall større maskiner – servere, om du vil. Med Unite ønsker Opera å gjøre det store flertallet maskiner uavhengige av serverne. På den måten kan filer deles direkte – på et enklere vis – mellom maskinene.

Opera Unite lar deg sette opp et eget "nettsted" og dele filer, mapper - og hva enn annet du måtte ønsket å dele med venner og bekjente. Det er en god idé, ingen tvil om det, men spørsmålet er om vi virkelig trenger dette?

Problemet, som mange andre nettmedier også har påpekt, er at dette ikke er en ny tanke; Opera gjør det bare på en litt annen måte. Vi står på ingen måte overfor en nettrevolusjon: Det er simpelthen snakk om nok en måte å dele filer mellom enkelte datamaskiner, uanvhengig av serverne – på Operas måte.

Opera Unite flykter fra Proxy-serverne, og ønsker å unngå dem. Opera Software har gitt uttrykk for at nettopp det er mye av poenget med Operas nye tjeneste. Og det er ikke langt fra sannheten; det er nemlig det eneste revolusjonerende Opera Unite tilbyr.

Se video av Unite-konseptet til slutt i saken.

Som Flock før dem. Opera er heller ikke det første selskapet som har ønsket å bake inn sosial funksjonalitet i nettleseren. Nettleseren Flock baserer seg nemlig på denne typen funksjonalitet, og nettleseren er, som bloggeren Factory Joe så fint påpeker, ikke helt ulik Opera Unite.

Flock inkluderer ikke en egen webserver, riktignok, og Opera Unite er egentlig ingen dårlig idé. Spørsmålet vårt er om dette er noe vi har bruk for? Trenger vi virkelig Opera Unite? Jeg trodde vi i 2009 enkelt kunne dele filer over internett – jeg har i alle fall ingen problemer med det. Og det uten Opera Unite.

Det skal imidlertid sies – på den positive siden – at vi svært imponert over Operas evne til å markedsføre sitt nye produkt; for første gang (vel, kanskje ikke første) har et Opera-produkt vært på forsidene til hundrevis av teknologipublikasjoner verden over. Unite-lanseringen var blant ukas viktigste hendelser – kun overskygget av iPhone 3G S og iPhone OS 3.0.

Opera 10 er svært lekker. Når vi har uttrykt vår skepsis til Opera Unite er det på tide å gi litt ros. Opera har nemlig kokt sammen en utrolig lekker nettleser, og visuelt sett er det ingen annen nettleser – i mine øyne – som kan konkurrere: Dette er svært, svært pent. Nettleseren er ennå i alpha-stadiet, og til tross for enkelte skarpe kanter her og der, er det utvilsomt et steg opp fra Opera 9.6 (som for øvrig også ser veldig bra).

Opera 10s interface er svært lekkert, og utkonkurrerer de andre nettleserne visuelt sett. Farten er dessverre ikke helt på nivå med Webkit-konkurrentene, men det står til godkjent også på det området.

På Acid 3-testen står Opera 10 til 100/100, men hastighetmessig når ikke Opera 10 helt opp til Webkit-konkurrentene. Til gjengjeld har Opera 10 “Turbo”-funksjonalitet som betyr at bilder kan – ved aktivering – komprimeres før nedlastning, slik at trege linjer blir mer effektive. Bildekvaliteten reduseres betraktelig, men det er en hendig funksjon hvis du skulle sitte på et tregt internett – dessuten kan du spare noen kroner hvis du sitter på 3G-internett, for eksempel.

Med Turbo-funksjonen i Opera 10 blir bildekvaliteten redusert betraktelig, ettersom Opera komprimerer dem for deg. Dette kan bety mye på trege internettlinjer.

Opera 10 kan også skilte med en kraftig forbedret e-postleser. Den innebygde Opera-e-postleseren har tidligere vært et middelmådig produkt med liten nytteverdi; nå, derimot, er den en verdig konkurrent til Thunderbird og Outlook. Det er fremdeles enkelte ting som mangler med Operas e-postleser, men det er ingen tvil om at det er et kjempesteg opp fra forgjengeren.

Så langt er vi som nevnt svært imponerte over alphaversjonen av Opera 10, og det hersker ingen tvil om hvilken nettleser som for tiden tilbyr mest funksjonalitet rett fra installasjon. Firefox er riktignok overlegen på dette området på grunn av støtte for utvidelser og et svært dyktig og engasjert community, men ut av boksen – “out-of-the-box”, som det så fint heter – er Opera 10 er vinner.

Vi venter i spenning på det ferdige produktet.

Operas lanseringsvideo av Unite:

Opera 10 alpha, inkludert Opera Unite, kan lastes ned fra Operas nettsider: unite.opera.com.

Enig eller uenig? Uttrykk din mening i kommentarfeltet nedenfor!