Det burde ha vært laget noen ordtak om Youtube, og et av dem burde noe som det her: «En Youtube-video kommer sjeldent alene». For det gjør den faktisk ikke, når man først har sett en video så føres man ofte til den neste – fra morsomme til tragiske og videre til lærerike videoer. Og det er akkurat det den videoen jeg skal vise dere nå er, både morsom, tragisk og lærerik.
Mitt forskrudde hode synes det er morsomt når en robot spiller absolutt alle instrumenter bedre enn meg (til og med den tragiske syngingen er bedre enn min falske skriking), jeg synes det er tragisk at vi ikke fikk se en robot som spiller trekkspill (??) og det var lærerikt å se at teknologi og roboter snart tar over verdenen med ensformige sanger som har potensiale til å ta livet av meg i lengden som våpen.
