Natt til torsdag viste FunCom sitt stolte prosjekt på storskjerm for et engasjert TG-publikum. “Mounted combat,” intelligente ikke-spillende karakterer, “dungeons,” og byetablering sto på programmet når Erling Ellingsen og Shannon Drake entret scenen.
Det første vi ble introdusert til var oppstartsdelen av spillet, en slags blanding av multi- og singleplayer som i høyeste grad virker interessant. Blant annet fordi det ikke — som de fleste andre “MMORPG”-er — først og fremst dreier seg om evig slakting av griser og kaniner, men derimot har en handling. For første gang i MMO-historien føles begynnelsen av spillet som en slags singleplayer, hvor du lærer det grunnleggende samt utvikler din karakter.
I Age of Conan starter man som slave. Under kreasjonen av karakteren befinner man seg på et skip ute på det åpne havet, og på dette skipet begynner ditt liv i Conan-verdenen. Det å lage karakter i Age of Conan er så avansert at det er mulig å kjenne igjen spillere ved hjelp av ansiktsform, farge, hår osv., eller ved hjelp av Erling Ellingsens egne ord: “Det kom faktisk en person bort til meg, under den lukkede betaen, som kjente meg igjen kun basert på ansiktet mitt. Vi spilte forøvrig uten navnetags.”
Spillet har et stort utvalg av klasser og raser, hele tolv klasser er mulighetene du har å velge mellom. Dessuten er det tre raser: Aquilonian, Cimmerian og Stygian. I tillegg er det et titalls raser som ikke er spillbare. «I Age of Conan finner du ikke de vanlige klassene som Paladin, Warrior og andre gjengangere, men klasser som Demonologist og Priest of Mitra og Herald of Xotli,» kunne en engasjert Ellingsen konstatere.
Plutselig, etter at du har valgt utseendet på karakteren din, synker skipet du befinner deg på. En lasteskjerm dukker opp, og i løpet av sekunder ligger på strandet på en øde øy. Du finner etterhvert ut at slaveholderen din også har strandet på denne øya; du får kun ett mål for øyet: Å komme deg til Tortage så fort som overhodet mulig — før slaveholderen din, for å unngå å bli utestengt.
Til jubel fra publikum kunne FunCom vise fram sine intelligente ikke-spillende karakterer. I Age of Conan gir dette fenomenet “liv” til byer og steder og sikrer det faktum at man ikke er alene – til tross for tusenvis av andre spillere. Det at Age of Conan er et “mature”-ratert spill, altså et spill med 18-års aldersgrense, gjør at FunCom er mer eller mindre fritt fram til å gjøre hva de måtte ønske; et eksempel på dette er ikke bare nakenhet og grov vold, men ikke-spillende karakterer som oppfører seg høyst merkverdig: Etter en kveld på byen kan de av egen interesse begynne å urinere i sjøen. Dette høres kanskje ytterst snodig ut, og ja, jeg rørte på smilemuskelen når jeg så det selv, men det er jo helt normal menneskelig oppførsel – er det ikke? Hva gjør man etter å ha drukket væske?
Men hvordan er egentlig Age of Conan når det kommer til oppdrag, eller “quests” som det heter på gamerspråket – som naturligvis er engelsk sådan? Jo, nok et tillegg som er helt nytt for sjangren er nemlig interaktive oppdrag: Når du prater med oppdragsgivere er det ikke nok å bare lese teksten, og deretter godta eller avslå det. Du må føre en samtale med giveren; spill som Oblivion har allerede denne funksjonen, som gir mer liv til spillet – du føler deg mer med. Dessuten har FunCom lovet mindre gjentatt slakting av monstre. Større variasjon og mer kompliserte oppdrag står på menyen.
Etter en liten omvisning i byen Tortage, ble vi tatt med på en reise gjennom tid – eller skal vi si nivåer? Shannon Drake, FunComs amerikaner bak rattet, fikk nemlig klarsignal til å benytte en juksekode som sendte oss direkte til nivå 80. Siste nivå. I en gammel pyramide, som senere viste seg å være en instans, møtte vi våre allierte som satt i USA og spilte sammen med oss. FunComs norske medarbeidere var dessverre på påskefjellet og var derfor utilgjengelige under framvisningen. Dog fikk vi en introduksjon til hvordan såkalte “raids” ser ut – det som virkelig kjennetegner MMO-sjangren. Det nye kampsystemet som har vært kjent en stund ble vist fram på beste måte, nemlig gjennom å drepe en boss, en sjef om du vil. Her er Age of Conan fullstendig revolusjonerende, i stedet for å klikke på en fiende, for å så la karakteren gjøre arbeidet for deg, må du utføre forskjellige kombinasjoner for å gjøre mest mulig skade. Dessuten vil du skade alle innenfor ditt område når du slår eller kaster trolldom. Står det fem fiender innenfor ditt sverds radius, blir alle truffet. Conan vil ligne mer på et førstepersons på denne fronten. Spellweaving er et nytt system for trollmenn og hekser, du kan på en måte lade opp en trolldom for å gjøre den sterkere.
Til slutt må såkalt “mounted combat” nevnes. Det å sitte på hesteryggen for å komme deg fortere av sted er et velkjent fenomen innen RPG-sjangeren. Allikevel har det ennå ikke vært mulig å kjempe fra denne posisjonen i et MMORPG. I Age of Conan får man denne muligheten. Det ser utrolig ut, svære og trege mammuter kaster fiendene til side ved hjelp av støttennene, og riddere på raske hester som slår fatale slag med sverdene sine. Scener man er nødt til å få med seg i nærmeste framtid.
Som i andre spill kan man danne “guilds,” eller laug. I Age of Conan fungerer dog ikke guilds bare som pratekanaler. Du kan bygge din egen by. En by andre spillere kan besøke, eller invadere. I tillegg kan du bygge dine egne krigsfort, med store beskyttelsesmurer rundt hele byen. Du kan invadere andres byer, og hvis du er heldig (eventuelt god), vinne. En slags spiller-mot-spiller bymodus. Dette vil foregå i instanser, slik at byen din ikke blir ødelagt i den “virkelige” verdenen.
Age of Conan blir lansert den 23. mai i år, og er for meg den desidert største lanseringen på flere år. Dette er et sjeldent spennende spill som man bare gleder seg til. Forhåndsbestiller du spillet får du med et mount, som kun du får tilgang til. Samt alle andre som forhåndsbestiller, selvfølgelig. Dessuten får du begynne eventyret den 20., tre dager tidligere!
